Brisbane

Siden sist:

- Jeg har rullet over min egen lilletå med min 32 kg tunge koffert. Resultatet? En negelløs lilletå og et hyl som skremte vettet halve Queensland.

- Jeg har allerede vært 1 uke på skolen og kjenner meg klar for en liten ferie. (Og de obligatoriske forelseningene har enda ikke begynt)

-Jeg har klart å miste både telefon og ipod (uten at det burde komme som noen overraskelse)Likevel, med griseflaks ble begge ting funnet av ærlige folk og jeg har både ipod og mobil i handvesken. (Og ja mamma, passet mitt er trygt låst inn i kofferten)

- Jeg har hatt min første matforgiftning, fått høre at jeg er god i engelsk, fått høre at jeg har en rar aksent (ergo ikke så god i engelsk?), møtt masse trivelige mennesker, vært i Surfers Paradise, fått 32 myggstikk (eller insektsbitt. Tviler på at alle stikkene er fra myggen), brukt en formue på apoteket for å få bukt med den SINNSYKELIGE kløen som bittene gir, sett regn som slår Bergen ned i gummistøvlene, selv på en stormfull høstdag, opplevd skikkelig lyn og torden, sett drøssevis av farlige edderkopper, blitt med i dykkeklubb, treningssenter og spist "pink lady" epler.



Jeg og svenske Josefin tok en citycat idet solen gikk ned. Nydelig stemningsbilde fra Brisbane river.

I førsten:
Vel, jeg skal ærlig innrømme at det å sove alene på et skittent hostel ikke helt var min greie. Men to dager av livet – Hva gjør vel det? Jeg møtte en svensk jente fra Stockholm på vei inn til brisbane fra flyplassen og vi har gjort mye sammen. Hun heter Josefin og studerer juss på 4. året. De første dagene her var det helt sinnsykt varmt ute, noe som resulterte i gjennomvåte klær og dryppende ansikt. Ikke akkurat tiltrekkende. Hele prosessen med å flytte inn på en ny plass er fryktelig slitsom og jeg blir like sjokkert hver gang jeg flytter til en ny plass over hvor mye man faktisk ”trenger”. Pengeboken er konstant vidåpen og jeg blir bare blakkere og blakkere for hver time som går. Hjelp.

Om selve skolen:



Utsikt fra "Great court" mot en eller annen bygning, mulig det er "Social Science". Bare en liten brøkdel av skoleområdet.

Enorm! (jeg går med kart, men går meg bort hver j**** gang jeg skal noen steder), vakker, grønn. Her finnes sikkert 100 bygninger, farmasi, bokhandlere, matsaler, internettbutikk, pub, restauranter, banker (ikke bare en, med andre ord) studentkontorer, godteributiker, basseng, idrettshaller, idrettsbaner, parker, treningssenter, museum, kino, etc. Det er med andre ord et stort universitetsområde.

Den siste uken har jeg faktisk vært på skolen, selv om semesterstart ikke var før på mandag. Jeg ble med på JSAPP, (jump start academic preparation program) og har blitt kjent med skolesystemet, australske skikker og kultur, blitt kjent med nye folk og fått masse nyttig informasjon om UQ.

Før jeg reiste nedover ble jeg fortalt at det var nordmenn rundt hvert et hjørne i Brisbane. Vel, jeg må si at jeg var ”skuffet” de første dagene, da jeg ikke fant så mye som en skandinav. (Bortsett fra Josefin) Dette har imidlertid endret seg dramatisk. Jeg hører norsk hvor enn jeg går og jaggu traff jeg vel ikke på en lofotværing på en forelesning om hvordan man skal skrive gode oppgaver. Jeg tror jeg må passe på å ikke henge for mye med bare nordmenn, da det antageligvis blir vanskelig å lære seg god engelsk?




Utsikt over en av de mange innsjøene på unoversitetsområdet. Her fikk vi se drøssevis av skilpadder, enorme åler og utallige fugler.


Om romkameratene mine:

I unit 2, hvor jeg bor, skal det egentlig være 6 personer, men så langt er vi bare 4! Jeg knepper hender og ber om at det flytter inn 2 til snart, for folkene i leiligheten er ikke ekkurat min kopp med te.
Første mann ut er Josh, en trivelig kar fra California, USA. Han har det største rommet som har egen balkong og eget bad. Han studerer i USA, men ble lei, så nå er han her for å spille rugby et år. Josh er en grei kar. Virkelig. (Bortsett fra at han stjeler posten min.)
Raquel (eller ikke?) er fra Mexico, fra en ”liten” forstad 2 timer utenfor Mexico by. Hun har allerede bodd her et semester og skal bo her en stund til. Hun har kjæreste og er veldig skjelden hjemme. Jeg er veldig interessert i å reise, og har allerede sett mer av Australia enn disse to til sammen. De er med andre ord lite interessert. Begge er ekstremt laidbacke folk og det STRESSER meg!
Den siste som bor her er Will. Han kommer fra Kina og studerer "engineering" og er her for å skrive mastergraden sin. Matte, hovedsakelig. Will sliter i sosiale sammenhenger og er en smule merkelig. Han sender lapper til alle under dørene i stedenfor å snakke med oss. Jeg har fått to LANGE brev og jeg synes dette begynner å bli en tanke rart! Er det normalt å sende brev til personen som bor i naborommet for å spørre hvor mye alkohol hun drikker, hvor mange venner hun har, om hun går ut på byen, hvor mye av tiden hun bruker på uni etc? Tror ikke det... TYPISK min flaks!
Og Will liker forresten ikke amerikanere.

Brisbane har sin egen lille ferskvannsstrand ved South Bank. Brisbane river ligger like ved, men den er skittnere enn "The Thames" i London OG det fines oksehai i den. Drøssevis!

På min første dag i Brisbane dro jeg alene på byloffing. Jeg klarte å forville meg inn i botasisk hage, noe som var en hyggelig fornøyelse frem til jeg så dette edderkoppspinnet! Jeg fant raskt nærmeste "exit" og pellet meg derifra!





















Stemningsbilde tatt fra en citycat på Brisbane river. Citycat er rutebåter som folk bruker til og fra jobb, skole, by etc. Offentlig transport.

Har vært turist i en halv måned og det hele starter først i morgen (!)

Det viser seg at Melbourne ikke var noe særlig til innertier for min del; byen var skitten, uvennlig, upersonlig og ALTFOR stor for en stakkars retningsblind bøfjerding. Det er kanskje noe urettferdig mot Australias nest største by, da vi faktisk ikke dro på sightseeing eller oppsøkte noen store attraksjoner, men vi bodde faktisk midt i byen i 5 dager og fikk ikke akkurat godfølelsen (!) Dagene gikk med på å diskutere/kvervulere over hvilke trikker/tog vi skulle ta, samt hvilken retning de ulike målene lå i. Vi endte til slutt opp med å besøke St. Kilda beach i to dager og Melbourne Zoo i en dag De resterende gikk med til shopping/byloffing. Det har allerede gått en halv måned (!!!) og vi merker at vi er slitne av å pakke/pakke ut kofferten annenhver dag. Det er tungt å flytte på seg hele tiden og med den oppakningen vi har er det heller ikke lett. Om jeg noen gang skal være backpacker skal jeg sørge for å være lenge på hver plass, for to dager, på hvilket som helst reisemål er for lite.

På onsdag morgen forlot vi Melbourne til fordel for Canberra og Canberra kicker ass BIGTIME! Byen er vel ca. like stor som Oslo og har både bygde- og byfølelse. Canberra, som er hovedstaden, ble opprettet som et slags kompromiss mellom Melbourne og Sydney. (Som lenge kranglet om hvilken by som skulle være hovedstad) Byen er fantastisk og jeg kunne lett ha flyttet hit for et halvt år. Det merkes at byen er designet for å si det sånn; veiene, boligfeltene, butikkene, sentrum, universitetet, museene, bibliotekene og skolene er gjennomtenkt velplassert. Og innsjøen, som faktisk er gigantisk, er menneskeskapt. Vi leide sykkel og syklet rundt tidligere i dag og det tok oss 2 timer. I går leide vi kano og fikk se store karper. Byen har rett og slett en flott, ren personlighet!

I dag gikk det faktisk opp for meg at jeg flytter til Brisbane. Og det skjer i morgen. Akkurat nå skulle jeg ha gitt MYE for at Christina og jeg skulle studere i samme by, men jeg vet at vi har mest igjen for oppholdet om vi ikke kjenner noen på forhånd. Det kjipeste av det kjipe er at jeg ikke får flyttet inn i leiligheten min før på mandag, så jeg må nok en gang flytte inn på et billig hostel, bare denne gangen alene. Æsj. I tillegg har vi brukt forkastelig mye penger, noe som brenner skikkelig i den nyinnkjøpte pengeboken. Æsj igjen. Vi har shoppet litt, ja, men størstedelen av pengene har gått til hotell/hostel, transport og mat.

Vel, vi har opplevd mye og har på den måten fått mye igjen for pengene. Vi er klare til å gjøre en skikkelig innsats i Brisbane/Sydeny! Hurra!


Christina i Melbourne Zoo

Meg i Melbourne Zoo, sjøløve i bakgrunnen

Rød panda

Christina og en forvillet kenguru

Australia

Landet er helt fantastisk!

Menneskene er ekstremt hjelpsomme og imøtekommende og det er virkelig herlig å være turist i dette landet. Vi kom til Adelaide på mandag. Da var det 20 grader og sol klokken 09.00. Adelaide er hovedstaden i South Australia og er Australias femte største by med en populasjon på litt over 1,1 mill.

Vi dro først til Glenelg, en liten forstad like ved havet og sjekket inn på et hostel De neste to dagene unnet vi oss late dager i solen. (herlig) Deretter bar det av gårde til Kangaroo Island; Australias tredje største øy, 7 ganger større enn Singapore. Her bodde vi på et hostel i den lille byen Kingscote. En oversiktlig og vennlig småby. Menneskene var lette å komme i kontakt med og selve hostelet var mer hjemmekoselig enn mammas hus i Bø! Eieren, "bestefar" Bob, var helt fantastisk og tok imot oss som om vi skulle vært hans egne døtre!



I Kingscote hadde de et saltvannsbasseng som alle kunne bade i. Jeg fant fort ut at det ble pumpet inn tropiske fisker sammen med saltvannet og dermed var det på med dykkemasken for å studere!



Kontrasten mellom det Glenelg og Kangaroo Island var mildt sagt stor; mens Glenelg minnet om en koselig liten landsby i Hellas, hvor alle kjenner alle og man kan finne små kafeer og butikker langs strandpromenaden, var Kangaroo Island uberørt villmark med ville dyr rett utenfor vinduet. Øya byr på kenguruer (selvfølgelig), pingviner, wallaby, emuer, pelikaner, sorte svaner, sjøløver, HAI, utallige fuglesorter, mye hare, mye rovfugl, men ingen rever eller dingoer. Slanger var det visstnok mye av, en av artene er Australias neste giftigste (!) Hostelet vårt var bekledd med enorme edderkopper (men snille Bob tok dem bort for oss) og rett utenfor fikk vi se den største edderkoppen vi noen gang har sett (bortsett fra tarantellaer på dyrebutikker) – Ekkelt! Første dagen på øya bikk vi rundt alene, mens dag 2 ble tilbrakt på en sightseeing bus for å se alle ’highlightsene’.





Etter Kangaroo Island dro vi inn til sentrum av Adelaide og vi fikk sett litt av byen, blant annet Chinatown, handlegaten, et enormt market, samt noen parker. Vi skjønner i ettertid at 1 dag i sentrum var altfor lite!
I dag kom vi til Melbourne. Det er ingen tvil om at vi er kommet til en storby; skyskrapere, travel trafikk, travle mennesker, trikker, busser, tog, mye ”bylyd”, uteliggere, frikete mennesker, frikete butikker, dyre butikker. Forskjellen er stor fra lille, personlige Adelaide med maks 7 etasjers bygninger og svært hjelpsomme mennesker.



Nå skal vi være på samme plass i 5 dager og vi gleder oss. Koffertene våre er mildt sagt tunge og det er slitsomt å bytte boplass ofte. Hostelet vi bor på nå er ganske bra; i morgen er det gratis pannekaker til frokost (nam!) og vi gleder oss.

De har forresten ikke grovt brød her og vannet smaker HØGG!

Fra Boe til London til Singapore til Australia - Uten jet-lag!

Her kommer en liten oppdatering fra turen så langt :

Bø-Evenes-Oslo-London:

Snøstorm, lite søvn, halsonde, taxfree

London:

utslitt, 1 stjernes hotell, Big Ben, London Eye, shopping i Oxford street, kafeer, Buckingham palace, illeluktende vegg-til-vegg teppe, rød buss, halsbetennelse, feber, paracet, kart, trapper, hyggelige engelskmenn, engelsk frokost, for lite klær =mye frysing, rød telefonboks, musikalen Chicago, god mat, dårlig mat, lite mat. En kald, men finfin opplevelse! London skuffet ikke!

London- Heathrow:

- Ble en minneverdig opplevelse. D a toget vårt til Heathrow ankom Victoria Station, skjønte vi fort at det var mange om benet. Uforskammede folk snek seg forbi oss og nærmest sloss seg inn på toget. En slik kømoral har jeg ikke sett siden bussturene hjem fra ungdomsskolen. Christina klarte med nød og neppe å komme seg på toget i siste liten, mens jeg ble stående igjen med kofferten og se flytoget mitt, med reisefølge, tøffe hurtig vekk fra stasjonen. Dette var selvfølgelig et personlig nederlag, da jeg alltid har vært en av de første inn i bussen på ungdomsskolen, men idet jeg hadde løftet min 19.8 kg tunge koffert for å kaste meg inn på toget fikk jeg øye på mannen som i utgangspunktet hadde stått først i køen. Han hadde tre store kofferter som folk bokstavelig talt løp over for å komme seg på toget. Men da jeg spurte han om han trengte hjelp lukket togdørene seg bak med og jeg ble stående igjen å se Christina suse av gårde. I kjent stil ladet jeg opp til et aldri så lite panikkanfall, men klarte å ta meg i det når jeg oppdaget at neste tog gikk om 6 minutter. Mannen som hadde blitt nedrent var en godt voksen advokat fra Zimbabwe, som skulle til Cape Town etter å ha vært på konferanse i London. Vi hadde en småklein samtale om hvor smakløse og egoistiske folk, samt juss og marinebiologi til toget kom. Deretter startet en ny kamp for å sikre seg en plass. Frekke mennesker!

Heathrow- Singapore-Adelaide:

En 12-timers lang flytur fra kl 22.05 i London til 19.00 i Singapore. Vi fikk ikke sove så mye som vi burde ha gjort. I stedet for brukte vi mye tid på å se Gossip girl, C.S.I. Top Model, The Notebook etc etc. Det var MYE å se på TV for å si det sånn! Ca. hver 5. time fikk vi (en slags) tre-retters middag og innimellom snacks og drikke. 12 timer gikk fortere enn vi hadde ventet!

Vi var på flyplassen i Singapore i 5 timer. Det lignet mer en shoppegate med restauranter enn en flyplass. Her hadde de også treningsrom, dusj, et rom fullt av sommerfugler og tropisk fisk, samt mye annet rart. Flyturen til Adelaide gikk fort, men vi hadde en ekkel opplevelse når vi skulle lande. Det var så mye vind at piloten ikke klarte å holde flyet stabilt slik at rett før vi traff rullebanen, tok flyet av igjen. Det tok 45 minutter før vi sto trygt parkert på bakken. Skrekk og gru!

Adelaide:

Varmt, pent vaer, ufattelig hyggelige mennesker, FERIE!

P.S: Internett SUGER saa jeg faar ikke lastet opp noen bilder.. Kommer senere :)