Australia ♥

Den siste måneden har vært travel med eksamen, innleveringer, reising, spising, trening, opplevelsesparker, rugby kamp, camping, chilling, Sydney, Stradbroke Island, to dykk (bare!), Fraser Island, Dreamworld, vennskap, skolearbeid, spising, trening og kjærlighet på menyen! Hverdagen forsvinner altfor raskt og helgene enda raskere. Vel, her kommer et litt for langt blogginnlegg:

Da jeg reiste til Australia ble jeg rådet til å vektlegge reising og fritid fremfor skole og arbeid. (Takk Elin) Jeg har virkelig prøvd å prioritere alle områder, men har nå skjønt at jeg ikke er et supermenneske. Fremføringene gikk bra, eksamen gikk o.k. og innleveringen gikk ”rett åt skogen” for å si det mildt! Hva kan jeg si? Det Australske skolesystemet er ulikt fra det jeg kjenner til i Norge og det er vanskelig å si hvor man ligger i skiløypa. Jeg har skjønt at man ikke kan forvente toppkarakterer når man flytter til et annet land for bare et semester. Man skal tross alt bli kjent med en ny kultur, nye folk, nytt skolesystem, reise og alt som følger med. Jeg tror ting ville blitt annerledes om jeg skulle bo her et helt år. (slapp av, jeg kommer hjem i juli) Jeg har valgt å heller leve i nuet og nyte de månedene jeg har igjen. Jeg skal klare å stå i alle fag og skal prøve å oppnå ok resultater.

Hanna, Jelena og Erik på rugbykamp

Ellers er det nok å fylle hverdagen med. Kino er helt latterlig billig her. Det koster ca. 30 kr for en BRA kinosal og splitter nye filmer. Jeg har en fast tirsdags-date med meg selv og digger tirsdager. Folk her syns det er ufattelig rart at jeg drar på kino alene, men jeg elsker det. Jeg sitter midt i salen med en stor bøtte popkorn i fanget og ler alt jeg makter. Herlig. Ellers har jeg nå besøkt Dreamworld, som er ala Tusenfryd, bare mye, mye bedre. Jeg har fri inngang til juni og skal dra så mange ganger jeg klarer. De har verdens største fritt fall her. 120 m på 2 sekunder. iiiiiiiiiiiiiik!


Dykking på Cook Island. Vi var heldige og fikk hilse på
denne flotte skilpadden!

DYKKING. Hvilken TRAGEDIE det er at jeg bare har dykket fire ganger siden jeg ankom Australia, når the Great Barrier Reef (med verdens beste dykkelokaliteter) er et steinkast unna. Hva kan jeg si? Været har vært horribelt og tiden strekker ikke til! Jeg krysser det som krysses kan for at jeg får tatt igjen det tapte før jeg reiser til Norge.

Fraser Island. Verdens største sandøy. Mine assosiasjoner til øya PRE-Fraser var sand, telting, festing, sol, bading og dingoer. POST-Fraser assosiasjonene er EDDERKOPPER, sand, dingoer, MAUR, vind og ulendt terreng. "Funny how the tables turn" Vi reiste 6 stykker av gårde fredags morgen. En biltur som skulle ta 3 timer tok plutselig 6 og værmeldingen lovte oss regn. Før vi tok fergen over til Fraser måtte vi ut å tappe luft av dekkene. Tidspunktet var vel timet slik at vi ankom ved lavvann, (man kan nemlig ikke kjøre på stranden ved høyvann, sjøen rekker for langt opp) og 4WD er påbudt. Noe av det første jeg ser som ikke er sand, er en dingo som uinteressert kommer tassende imot oss. Jeg skjønner at jeg skal få se mye til disse de neste to dagene. De dreper forresten barn. (!)

Jeg har alltid ansett meg selv som en helt o.k. campingturist. Vel hva kan jeg si? Jeg har levd på en løgn i 21 år. Jeg er IKKE en god campingturist og har IKKE tenkt å bli det heller. Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg nedlagt VETO på flekken da Adam, min australske sjåfør, tok en 90 graders sving fra stranda og rett opp i tetteste skogen! Den hardbarska outback-Jacken ville vekk fra alle menneskene og klarte å overbevise meg om at hele poenget med camping var å komme seg vekk fra sivilisasjonen. Jeg burde ha luktet lunta allerede da.

Adam, Linnea, Jeremy, meg og Mariann. Josefin er fotograf.

So this is how it all went down: Vi ankommer vår ydmyke teltplass hvor to sultne dingoer hilser oss velkommen. Dette er deres øy. Jeg tar på meg mitt aller mest tapre fjes og tenker at dette skal gå helt fint. ”Fare? Jeg LER når jeg møter fare. hahahaha” Etter to timer var det tapre fjeset erstattet av et småsurt/småhysterisk et sådan. Jeg hadde allerede konstatert at campingplassen huste både store og små edderkopper, maur og annet EKKELT småkryp og fått 10 myggstikk/maurbitt. I tillegg fant jeg ut at jeg hadde glemt både JAKKE, BUKSE og LUKKEDE SKO hjemme i Brisbane og hadde heller ikke tatt med eget vann. Erfaren camping turist? Neppe det. Likevel, ord ble virkelig fattige da det gikk opp for meg at jeg og Josefin faktisk ikke hadde tatt med oss telt. Meg? Sove under stjernene (aka høljeregnet) sammen med alle insektene og dingoene? Tror ikke det.

Hell i uhell var at Adam hadde med seg et 4-mannstelt. Uhell i hell i uhell var at Adam ikke er av typen som gidder å lukke glidelåsen til teltet. (Noen gang.) Uhell i uhell i hell i uhell var at teltet var fylt opp til randen med edderkopper og maur da vi skulle sove den siste natten og ingen så ut til å bry seg bortsett fra meg. Det ble en lang natt for meg, lommelykten min og den ene havaianasen (flip-flop’en) min. For å toppe den forbanna kransekaka kom tante Rød på besøk og jeg turte ikke gå ut av teltet, da dingoene gikk amok på sjokoladen vår like utenfor.

Historiens moral: Camp ikke alene, vær beredt og det er ingen skam å snu. (det er også nyttig å vite at man aldri skal la mat være tilgjengelig for dingoer og man må passe på barna sine. Igjen -De dreper)

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Regnet tok oppvasken for oss



Meg og Linnea ved Lake McKenzie

Vel hjemme i den vakre byen min bestemte jeg meg for å ”pamper the shit out of myself”, så jeg belønnet meg med en dag i Surfers Paradise. Herlig var det! Derettter var det på nytt å pakke sekken. Denne gangen bar det til Stadbroke Island. Vi brukte uken (tirsdags morgen til lørdags ettermiddag) til å ta prøver av sand og røtter til sjøgress, spise, kjøre båt og snorkle. For å ikke snakke om lab-arbeid. Og lesing. Og litt sightseeing.

Lørdag ble en hektisk dag da jeg ankom universitetet klokken 14.00 og flyet mitt til Sydney gikk klokken 20.00. Jeg var som vanlig helt vanvittig sent ute og måtte løpe gjennom byen i fullt firsprang for å rekke flytoget. Dette med litt for kort kjole og litt for tung ryggsekk. Jeg må få be om den dypeste unnskyldning for de stakkars sjeler som måtte bevitne dette. Det kan umulig ha vært ”pleasant”.

Operahuset, et av Australias kjennemerker





















Aboriginere fremførte tradisjonell dans og musikk



En 32 år gammel shit-kid som sjonglerte med et eple, et latterlig plastsverd og en ildpinne. Brukte en halv time på å snakke om hvor fattig han var og at ingen fikk forlate uten å betale ham. Idiot. (men joda, jeg gav han penger)



Sydney er en løpende by.

Anyhouse: For å gjøre et litt for langt blogginnlegg mindre langt, avslutter jeg med å si at jeg tror at jeg muligens, kanskje har fått meg ”kjærest”. Shit-banditt! Han er flott og hot og veldig, veldig bra for meg. Josh heter han, og ja – det er romkameraten min!

Australia er herlig ♥