Var det dette jeg kom til Australia for å gjøre? Sitte nedgravd i skolearbeid på biblioteket fra 8.am til 11.30 pm? De siste tre ukene har vært travle, men ikke på den gode måten. Jeg klarer fortsatt ikke å venne meg til det Australske skolesystemet. Jeg, en stakkars norsk student fra Universitetet i Tromsø, er jo vant til å skrive en eller to oppgaver gjennom semesteret og, jo da for så vidt et lustusen av labrapporter, men til syvende og sist er det 4 timer på slutten av semesteret som teller. Og da sitter vi der, alle-mann-alle med skjegget i postkassa og forbanner oss selv fordi vi ikke startet tidligere. Sverger gjør vi også, på at neste semester, NESTE semester, skal det bli annerledes. (Våkne Camilla, åpne øynene, det kommer ikke til å skje!) Her derimot: Her smeller det hver eneste uke. ALT teller. Vi får utallige småoppgaver og flere store som alle spiser sin del av den 4 timers kaka på slutten av semesteret. Jeg har først nå innsett at man kan ikke ”do it Norwegian” her.
Du vet du ikke liker det du jobber med når du kommer til det punktet at du bare vil rope ut ”HVEM FAEN BRYR SEG?!” Jeg bryr meg ikke noe videre om sjøgress, jeg bryr meg ikke om hvor mange snegler som finnes på bladene i mangroveskogen vs. Røttene og stammen. Jeg mener – virkelig? Jeg har produsert mitt livs verste oppave som uheldigvis teller 20 % av hele karakteren. Jeg endte altså opp med å droppe sannsynlighet og statistikk, men hadde Malcolm Jobling, helsprø, spyttende professor på NFH (unnskyld BFE or whatever) lest den, kan jeg si at han med 100 % (les: ETThundre prosent) sannsynlighet ville kalt det et MAKKVERK før han ville spyttet på meg. Så dårlig var den.
Ellers har vokst og lært mye her nede. Jeg har sluttet å se etter edderkopper før jeg legger meg om kvelden, blitt vant til drikkevannet, jeg går til og fra skolen stort sett hver dag, har funnet ut at jeg er dårligere i engelsk enn jeg trodde, har lært hvordan man bryter seg inn når man har låst nøkkelen inne, lært at man burde holde på den korte kjolen sin om man har sekk på ryggen. (Den sklir bare oppover og oppover og oppover) Jeg kommer heller ikke til å glemme våte sko i en lukket plastpose flere ganger eller ha mikrobiologi lab på tom mage. Jeg har også oppdaget at vi har opptil flere barer på universitetet. Og med ”oppdaget” mener jeg ”jeg har drukket meg full på særdeles billig vin for så å sjangle tilbake til biblioteket. Stemmer det: jeg dro ikke hjem!
Jeg ER uovervinnelig når jeg går alene i mørket (les: jeg kan hoppe og sparke i luften takket være BodyCombat), jeg tåler ikke melk, hvete eller egg, narkotika er SVÆRT vanlig her, but the prudish, Norwegian girl goes: ”nei takk, mange takk, tusen takk.” Jeg vet at man ikke skal fokusere på hva man angrer på at man gjorde/ikke gjorde men GURILAND som jeg angrer på at jeg kjøpte den moccayoghurten forrige uke. Jeg angrer også på at jeg ikke tok med det norske flagg, hva skal jeg vifte stolt med i 17. Mai toget? En ostehøvel hadde heller ikke vært å forakte. Jeg spiser heller ikke mat som har vært tint opp og frosset igjen. Aldri mer.
Josefin i Australia Zoo. Denne statuen viser hvor stor
en saltvannskrokodille i Cairns kan bli! Hjelp!
Avslutningsvis kan jeg meddele at jeg høsten har funnet Brisbane, noe som merkes straks det er overskyet. Jeg må gå til innkjøp av dyne, da de fire lakenene og det ene fleecepleddet er ikke nok lengre. Jeg er fortsatt rystet over vulkanutbruddet på Island, samt det faktum at Madde og Jonas har gått fra hverandre på grunn av en blodharry trønder. Og i morgen blir jeg flydd ut til Outbacken, hvor jeg skal bruke 3 dager på å campe ute blant alle slangene og edderkoppene. (Men etter hva jeg har skjønt er det tusenbenene og barken til et spesielt tre man skal være redd for. Jeg velger fortsatt å være mest redd edderkoppene.) Klok av skade fra tidligere katastrofeturer, har jeg pakket med meg joggesko og lange bukser. Regnejakken har også funnet veien oppi sekken, men det sier jeg: Om værgudene slipper så mye som en halv dråpe regn over ØRKENEN må de jaggu meg bare ta føttene på nakken og begynne å løpe, for det er å hoppe LANGT over streken.
Jeg fikk meg en ny venn i Australia Zoo, "Skippy the bush kangaroo".
Du kan tro det smakte godt meg kenguru-biff senere på dagen. NAM!
Videre mål:
· - Cairns, jeg MÅ opp til the Great Barrier reef for å svømme sammen med alle de rare fiskene! Jeg header opp dit umiddelbart etter min siste eksamen. Jippi!
· - Skydive, også kjent som å hoppe i fallskjerm. Dette er noe jeg SKAL få til før jeg drar. Mest sannsynlig enplass oppe i nord-Queensland etter skattepengene har inntatt brukskontoen.
· -Uluru, jeg skal berike meg selv kulturelt og beslke "the Red Centre". Et absolutt must når man bor i Australia.
· - Noosa, dette er en plass oppe ved the Sunshine coast som jeg bare MÅ få til å besøke før jeg drar. Det er ikke langt dit og det skal visstnok være fantastisk flott der. Blir mest sannsynlig i begynnelsen av juni.
· - Byron Bay
· - Dykke mer, "mykkje vell ha meir". Ærlig talt, jeg har dykket FIRE ganger siden jeg kom hit. DET er en vits. Jeg må dykke, dykke, dykke. Det er jo derfor jeg er her for GUDS skyld.
Steve med familien
hehe.. arti camillamor :)
SvarSlett